Hva er en basestasjon
De siste årene har slike nyheter dukket opp av og til:
Boligeiere motsatte seg byggingen av basestasjoner og kuttet optiske kabler privat, og de tre store operatørene samarbeidet om å rive alle basestasjoner i parken.
Selv for vanlige innbyggere i dag, når mobilt internett har trengt inn i alle aspekter av livet, vil de ha grunnleggende sunn fornuft: mobiltelefonsignaler sendes ut av basestasjoner. Så hvordan ser basestasjonen ut?
Et komplett basestasjonssystem består av BBU, RRU og antennematersystem (antenne).
Blant dem er BBU (Baseband Unite, baseband processing unit) det viktigste utstyret i basestasjonen. Den er vanligvis plassert i et relativt skjult datarom og kan ikke sees av vanlige beboere. BBU er ansvarlig for å behandle signalisering og data fra kjernenettverket og brukerne. De mest komplekse protokollene og algoritmene innen mobilkommunikasjon er alle implementert i BBU. Man kan til og med si at basestasjonen er BBU.
Utseendemessig er BBU-en veldig lik hovedboksen til en stasjonær datamaskin, men faktisk er BBU-en lik en dedikert server (snarere enn en generell datamaskinvert). Hovedfunksjonene realiseres av to typer. Tastaturkortene realiseres av hovedkontrollkortet og basebåndkortet.
Bildet over viser en BBU-ramme. Det er tydelig å se at det er 8 skuffelignende spor i BBU-rammen, og hovedkontrollkortet og basebåndkortet kan settes inn i disse sporene. Flere hovedkontrollkort og basebåndkort må settes inn i en BBU-ramme, hovedsakelig avhengig av kapasitetskravene til basestasjonen som skal åpnes. Jo flere kort som settes inn, desto større er basestasjonens kapasitet, og desto flere brukere kan betjenes samtidig.
Hovedkontrollkortet er ansvarlig for å behandle signaleringen (RRC-signalering) fra kjernenettverket og brukerens mobiltelefon, er ansvarlig for sammenkobling og kommunikasjon med kjernenettverket, og er ansvarlig for å motta GPS-synkroniseringsinformasjon og posisjoneringsinformasjon.
RRU (Remote Radio Unit) ble opprinnelig plassert i BBU-rammen. Den ble tidligere kalt RFU (Radio Frequency Unit). Den brukes til å konvertere basebåndsignalet som sendes fra basebåndkortet gjennom den optiske fiberen til frekvensbåndet som eies av operatøren. Høyfrekvenssignalet overføres til antennen gjennom materen. Senere, fordi materens overføringstap viste seg å være for stort, hvis RFU er innebygd i BBU-rammen og plassert i maskinrommet, og antennen henges på et eksternt tårn, er materens overføringsavstand for lang og tapet for stort, så det er bare å ta ut RFU. Bruk den optiske fiberen (optisk fiberoverføringstap er relativt lite) til å henge på tårnet sammen med antennen, slik at det blir RRU, som er den eksterne radioenheten.
Til slutt er antennen som alle ser oftest i gatene og smugene i byen antennen som faktisk sender det trådløse signalet. Jo flere innebygde uavhengige sender-/mottakerenheter LTE- eller 5G-antennen har, desto flere datastrømmer kan sendes samtidig, og desto høyere dataoverføringshastighet.
For 4G-antenner kan opptil 8 uavhengige transceiverenheter realiseres, slik at det er 8 grensesnitt mellom RRU-en og antennen. De 8 grensesnittene under 8-kanals RRU-en kan tydelig sees i figuren ovenfor, mens figuren nedenfor viser at det er en 8-kanals antenne med 8 grensesnitt.
De 8 grensesnittene på RRU-en må kobles til de 8 grensesnittene på antennen via 8 matere, så en dusk med svarte ledninger kan ofte sees på antennestangen.
Publisert: 01.04.2021